Sign In
Forside Prosjekter Skip Navigation LinksSpecial education: Effectiveness and selection processes (SPEDU-EFFECT)

DelprosjektTidlig trygg i Trondheim

ProjectThe Early Secure Study

 Special education: Effectiveness and selection processes (SPEDU-EFFECT)

​I alt går 18% av lærertimene i norsk skole med til spesialundervisning. Har denne betydelige innsatsen noen effekt på elevenes prestasjon og psykososiale tilpasning, og eventuelt blant hvilke elever? Er det faktorer  utenfor de opplæringsmessige som bestemmer hvem som får slik undervisning? Det er dette vi ønsker å få svar på i dette prosjektet.

Alle elever har rett på undervisning tilpasset deres forutsetninger. Når slik tilpasning ikke er mulig innenfor den ordinære undervisningen skal det utredes om eleven kan nyttigjøre seg spesialundervisning. Andelen elever som mottar slik undervisning har steget fra om lag 6% på 2000-tallet til om lag 8,5% i perioden 2010-2013. I alt går 18% av lærertimene i trinnene 1-10 med til dette. Et betimelig spørsmål er derfor “Er det verd det?”, dvs. har spesialundervisning, slik den normalt gis i den norske skolen noen effekt på elevenes prestasjoner eller deres forutsetninger for videre læring, inklusive deres psykologiske og sosiale tilpasning?
 
Eksperimentelle studier på spesialundervisningsprogrammer ovenfor selekterte elevgrupper med spesifikke lærevansker kan vise til ganske god effekt, mens virkningen der det er emosjonelle eller atferdsmessige vansker som står i veien for læring, er mere beskjeden. Slike effektstudier kan imildertid ikke svare på om spesialundervisning, slik den vanligvis gis, har noen virkning. Siden spesialundervisning er en rettighet, kan det ikke gjennomføres eksperimenter på dette. Spesialundervisning skal gis på et saklig grunnlag (eksempelvis lærevansker eller oppmerksomhetsmessige/atferdsmessige/følelsesmessige vansker).

Beslutningen om å igangsette spesialundervisning inneholder en rekke trinn. I denne beskutningskjeden kan det tenkes at eksterne forhold kommer inn, utover de rent saklige. Nær 70% av de som mottar spesialundervisning er gutter, og det er en overvekt av minoritetselever. Fra USA har man påvist at det er en overvekt av fattige elever. Slike forskjeller innebærer ikke nødvendigvis noen usakelig seleksjon, siden lærevansker opptrer oftere hos slike elever. De identifiserte vanskene må med andre ord justeres for før man kan identifisere andre seleksjonsmekansismer.
 
Fordi det er vanskelig å skille seleksjonsmekanismer fra effekter finnes det omtrent ikke forskning på spesialundervisning, slik den vanligvis gis. Ved hjelp av nyere statistiske analyseteknikker, s.k. propensity analyser, kan man imildertid komme nærmere en eksperimentell situasjon.

Det finnes kun to undersøkelser der slik teknikk er blitt benyttet, begge fra USA, og resultatene er sprikende. Det vil uansett være vanskelig å overføre funn fra amerikanske undersøkelser til en norsk kontekst. For å bøte på denne kunnskapsmangelen analyserer vi prospektive data fra en stor populasjonsundersøkelse i Norge.
 
Forskningsspørsmål

  • Har spesialundervisning, slik den normalt gis, noen effekt på elevenes skoleprestasjoner, deres kognitive, atferdsmessige, følelsesmessige eller sosiale ferdigheter og tilpasning?
  • Har spesialundervisning ulik effekt for ulike elever, alt etter forhold ved eleven, lærer-elevforholdet eller forhold ved foreldrene?
  • Finnes det forhold utenom de som vedrører evnen til å nyttigjøre seg ordinær undervisning som påvirker bruken av spesialundervisning?

 
Metode
Data stammer fra Tidlig trygg i Trondheim (TtiT) der 1000 barn og deres familier blir fulgt opp annet hvert år fra barna var 4 år og inn mot ungdomsskolen. Et multimetode og multiinformat design brukes. Data om spesialundervisning kommer fra lærerrapporter, samt arkivdata om dette og om spesialpedagogiske tiltak ovenfor den enkelte elev. Skoleprestasjoner kommer fra lærerapport samt arkivdata fra kartleggingsprøver (lesing, skriving, engelsk, matematikk).

Forhold ved eleven omfatter psykiske vansker (emosjonelle vansker, atferdsvansker, ADHD), foreldrerapporterte spesifikke lærevansker, intelligens, eksekutiv fungering (oppmerksomhet, impulskontroll, kognitiv flesksibilitet) via laboratoriemål og lærer/foreldre rapport, personlighet/temperament, sosial ferdigheter, språklige ferdigheter, skjermvaner, fysisk aktivitet, viktimisering/utestegning og aggresjon mot medelever.

Elev-lærer forholdet måles ved hjelp av spørreskjema til lærer og intervju med eleven, samt spørreskjema til lærer om ekstra tiltak ovefor eleven. Forhold ved hjemmet og foreldrene omfatter akademiske aspirasjoner, deres utdanning/yrke, foreldre-barn samspill, oppdragerstil, hjelp med leksearbeid, opplevd stress og støtte i foreldrerollen.

​The aim of the project is to perform in-depth examination of a community sample of 1 000 children followed bi-annually from preschool to 9th grade, in order to study potential effects of - and selection into - receiving special education.

By using detailed information on a wide range of possible correlates of special education (e.g. academic difficulties, test-scores, behavioral and attentional problems, cognitive and social functioning, and parental factors) we will be able to detect effects of special education on a range of important developmental outcomes.

ANDRE PROSJEKTER FRA TtiT

OTHER PROJECTS FROM TESS

KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 73 82 10 00

Phone: (+47) 73 82 10 00

FØLG OSS
SOCIAL