Sign In
Skip Navigation LinksFinn prosjekt

Delprosjekter

Projects

 

 

Special education: Effectiveness and selection processes (SPEDU-EFFECT)https://tidligtrygg.no/Pages/Delprosjekter/Special-education-Effectiveness-and-selection-processes-(SPEDU-EFFECT).aspxSpecial education: Effectiveness and selection processes (SPEDU-EFFECT)<p>​I alt går 18% av lærertimene i norsk skole med til spesialundervisning. Har denne betydelige innsatsen noen effekt på elevenes prestasjon og psykososiale tilpasning, og eventuelt blant hvilke elever? Er det faktorer  utenfor de opplæringsmessige som bestemmer hvem som får slik undervisning? Det er dette vi ønsker å få svar på i dette prosjektet.<br></p><p>Alle elever har rett på undervisning tilpasset deres forutsetninger. Når slik tilpasning ikke er mulig innenfor den ordinære undervisningen skal det utredes om eleven kan nyttigjøre seg spesialundervisning. Andelen elever som mottar slik undervisning har steget fra om lag 6% på 2000-tallet til om lag 8,5% i perioden 2010-2013. I alt går 18% av lærertimene i trinnene 1-10 med til dette. Et betimelig spørsmål er derfor “Er det verd det?”, dvs. har spesialundervisning, slik den normalt gis i den norske skolen noen effekt på elevenes prestasjoner eller deres forutsetninger for videre læring, inklusive deres psykologiske og sosiale tilpasning?<br> <br>Eksperimentelle studier på spesialundervisningsprogrammer ovenfor selekterte elevgrupper med spesifikke lærevansker kan vise til ganske god effekt, mens virkningen der det er emosjonelle eller atferdsmessige vansker som står i veien for læring, er mere beskjeden. Slike effektstudier kan imildertid ikke svare på om spesialundervisning, slik den vanligvis gis, har noen virkning. Siden spesialundervisning er en rettighet, kan det ikke gjennomføres eksperimenter på dette. Spesialundervisning skal gis på et saklig grunnlag (eksempelvis lærevansker eller oppmerksomhetsmessige/atferdsmessige/følelsesmessige vansker). </p><p>Beslutningen om å igangsette spesialundervisning inneholder en rekke trinn. I denne beskutningskjeden kan det tenkes at eksterne forhold kommer inn, utover de rent saklige. Nær 70% av de som mottar spesialundervisning er gutter, og det er en overvekt av minoritetselever. Fra USA har man påvist at det er en overvekt av fattige elever. Slike forskjeller innebærer ikke nødvendigvis noen usakelig seleksjon, siden lærevansker opptrer oftere hos slike elever. De identifiserte vanskene må med andre ord justeres for før man kan identifisere andre seleksjonsmekansismer.<br> <br>Fordi det er vanskelig å skille seleksjonsmekanismer fra effekter finnes det omtrent ikke forskning på spesialundervisning, slik den vanligvis gis. Ved hjelp av nyere statistiske analyseteknikker, s.k. propensity analyser, kan man imildertid komme nærmere en eksperimentell situasjon. </p><p>Det finnes kun to undersøkelser der slik teknikk er blitt benyttet, begge fra USA, og resultatene er sprikende. Det vil uansett være vanskelig å overføre funn fra amerikanske undersøkelser til en norsk kontekst. For å bøte på denne kunnskapsmangelen analyserer vi prospektive data fra en stor populasjonsundersøkelse i Norge.<br> <br><strong>Forskningsspørsmål</strong><br></p><ul><li>Har spesialundervisning, slik den normalt gis, noen effekt på elevenes skoleprestasjoner, deres kognitive, atferdsmessige, følelsesmessige eller sosiale ferdigheter og tilpasning?</li><li>Har spesialundervisning ulik effekt for ulike elever, alt etter forhold ved eleven, lærer-elevforholdet eller forhold ved foreldrene?</li><li>Finnes det forhold utenom de som vedrører evnen til å nyttigjøre seg ordinær undervisning som påvirker bruken av spesialundervisning?<br></li></ul><p> <br><strong>Metode</strong><br>Data stammer fra Tidlig trygg i Trondheim (TtiT) der 1000 barn og deres familier blir fulgt opp annet hvert år fra barna var 4 år og inn mot ungdomsskolen. Et multimetode og multiinformat design brukes. Data om spesialundervisning kommer fra lærerrapporter, samt arkivdata om dette og om spesialpedagogiske tiltak ovenfor den enkelte elev. Skoleprestasjoner kommer fra lærerapport samt arkivdata fra kartleggingsprøver (lesing, skriving, engelsk, matematikk). </p><p>Forhold ved eleven omfatter psykiske vansker (emosjonelle vansker, atferdsvansker, ADHD), foreldrerapporterte spesifikke lærevansker, intelligens, eksekutiv fungering (oppmerksomhet, impulskontroll, kognitiv flesksibilitet) via laboratoriemål og lærer/foreldre rapport, personlighet/temperament, sosial ferdigheter, språklige ferdigheter, skjermvaner, fysisk aktivitet, viktimisering/utestegning og aggresjon mot medelever. <br></p><p>Elev-lærer forholdet måles ved hjelp av spørreskjema til lærer og intervju med eleven, samt spørreskjema til lærer om ekstra tiltak ovefor eleven. Forhold ved hjemmet og foreldrene omfatter akademiske aspirasjoner, deres utdanning/yrke, foreldre-barn samspill, oppdragerstil, hjelp med leksearbeid, opplevd stress og støtte i foreldrerollen. </p>
Psychiatric Disorders in Young Children-Part 2. Trajectories of Disorders from age 4 to 12: Differential Susceptibility to the Environment.https://tidligtrygg.no/Pages/Delprosjekter/Psychiatric-Disorders-in-Young-Children-Part-2--Trajectories-of-Disorders-from-age-4-to-12.aspxPsychiatric Disorders in Young Children-Part 2. Trajectories of Disorders from age 4 to 12: Differential Susceptibility to the Environment.<p>Hvordan er forløpet av psykiske lidelser hos barn? Hva predikerer hvem som får vansker, men som ikke har hatt det før, hvem får vedvarende vansker og hva er det som kan gjøre at barn med psykiske vansker kommer seg ut av disse? <br><br>Slike spørsmål vil vi finne svar på i dette delprosjektet.  Siden det er en rekke samvirkende faktorer som ligger bak psykiske vansker undersøker vi barna og deres oppvekstbetingelser i forhold til forhold ved barna selv, slik som temperament, sosial kompetanse, kogitive evner, evner til å regulere følelser, samt en lang rekke andre faktorer. Samspillet med foreldre og foreldres oppdragelsesstil kan være viktig, derfor spør vi både foreldre og barn om dette i tillegg til å observere og kode samspillet mellom dem. Forholdet til lærer kan også være av viktighet, og vi spør derfor også lærer om dette. Forhold til jevnaldrene kan også spille inn og dette får vi informasjon om fra deltagerne selv, foreldre og lærere.<br><br>Psykiske vansker får vi informasjon om ved hjelp av kliniske intervju med den unge selv og foreldrene.​</p>
Explaining Overweight and Physical Activity in Young Children: A Bio-Psycho-Social and Ecological Model.https://tidligtrygg.no/Pages/Delprosjekter/Explaining-Overweight-and-Physical-Activity-in-Young-Children-A-Bio-Psycho-Social-and-Ecological-Model.aspxExplaining Overweight and Physical Activity in Young Children: A Bio-Psycho-Social and Ecological Model.<p>I de siste ti-årene har det vært en klar økning av andelen overvektig barn i Norge. Overvektige barn har en sterkt forhøyet risiko for å forbli overvektige gjennom barne- og ungdomsår og inn i voksen alder. På samme måte er det en kontinuitet mellom fysisk aktivitet i barne- og ungdomsår og fortsatt aktivitet senere i livet. <br><br>Siden behandling i begrenset grad synes å hjelpe blir forebyggende og helsefremmende tiltak, spesielt på et tidlig tidspunkt, desto viktigere. Slike tiltak bør være basert på sikker kunnskap om hvilke faktorer som er bestemmende for utvikling av overvekt og fysisk aktivitet/inaktivitet. Slik kunnskap er mangelvare for den perioden hvor intervensjon kan potensielt ha størst effekt, nemlig tidlige barneår.<br>Siden tidligere forskning sterkt indikerer at både overvekt og inaktivitet er multideterminert tester vi i dette prosjektet bidragene fra en rekke mulige påvirkningskilder: familiemiljø, skolemiljø, foreldre, samt fra barna selv.<br><br>Data kommer fra studien Tidlig trygg i Trondheim.<br> <br>Fysisk aktivitet målt ved hjelp av et akselerometer som barna går med en uke, og kroppssammensetning (fett, muskler, benmasse) ble målt via impedansregistering. I tillegg er det innhentet informasjon om nærmiljø ut fra tilgjengelighet til friluftsområder, lekeplasser, idrettsarenaer, trafikksikkerhet mm. Familie- og foreldrefaktorer er kartlagt bl.a. ut fra foreldrenes egen fysiske aktivitet og BMI/kroppssammensetning, oppdragelsesstil, transportering av barnet, psykisk helse – inkludert spiseproblemer, regulering av barnets spising, og fysiske aktiviteter sammen med barnet. Forhold ved barnet inkluderer måling av temperament, psykisk helse, sosial kompetanse, selvbilde – inkludert kroppsbilde, kognitive forhold, regulering av emosjoner, spisemønstre, deltagelse i organsiert idrett og skjermtid.​</p>
Day-care effects on children’s competence and adjustment: A longitudinal, multilevel and multi-informant community study.https://tidligtrygg.no/Pages/Delprosjekter/Day-care-effects-on-childrens-competence-and-adjustment-A-longitudinal-multilevel-and-multi-informant-community-study.aspxDay-care effects on children’s competence and adjustment: A longitudinal, multilevel and multi-informant community study.<p>Har tidlig barnehagestart og det å gå der mange timer av gangen noen negative eller positive innvirkninger på barns utvikling? Har barnehagens organisering, feks i små vs. større grupper eller i basebarnehager versus mer tradisjonell avdelingsinndeling noen effekt på barnas sosiale, psykiske og akademiske fungering når de begynner i skolen?</p><p>Dette er spørsmål vi søker å gii svar på i dette prosjektet. Ved å samle informasjon i Tidlig trygg fra barna selv, foreldre, barnehagelærere, barnehagestyrere og lærere kan vi se hvilke forhold ved barnehagen og hvilke barnehageerfaringer som barna har forutgår endringer i deres fungering på skolen, omgang med jevnaldrende og i fht til språk, kognisjon og psykisk helse.​</p>
Marginalization in children. Evaluating a multilevel and transactional developmental model.https://tidligtrygg.no/Pages/Delprosjekter/Marginalization-in-children-Evaluating-a-multilevel-and-transactional-developmental-model.aspxMarginalization in children. Evaluating a multilevel and transactional developmental model.<div style="text-align:left;"><span lang="EN-US">Marginalisering omhandler det at mennesker havner på yttersiden av samfunnet, vist gjennom manglende deltagelse på vanlige sosiale arenaer, slik som arbeid og utdanning. <br></span></div><div style="text-align:left;"><span lang="EN-US"><br></span></div><div style="text-align:left;"><span lang="EN-US">Ofte har man tenkt at barns marginalisering følger foreldrenes marginalisering. Men, slik behøver det ikke være. Ut fra et barneperspektiv er det å ikke delta på de vanligste arenaene for sosial for sosial samhandling være å betrakte som marginalisering. For barn vil dette omfatte vennskap, deltagelse i fritidsaktiviteter og prosesser som kan lede up mot manglende fullføring av skole. Hvilke forhold som predikerer denne type marginalisering blir undersøkt i dette prosjektet. Vi vet fra før at atferdsvansker i særlig grad øker sannsynligheten for senere manginalisering, det samme gjør vanskelig familieforhold med manglende omsorg eller fysisk aggresjon. <br></span></div><div style="text-align:left;"><span lang="EN-US"><br></span></div><div style="text-align:left;"><span lang="EN-US">Ved å bruke data fra tidlig trygg i trondheim undersøker vi hvilken effekt sosial utestegning har på barn og hvilke forhold som kan påvirke at barn faller utenom samvær med andre jevnaldrene eller fra vanlige fritidsaktiviteter. Vi undersøker også hvilken rolle atferdsvansker og familiekonflikter kan spille i denne utviklingen.</span>​</div><br>

KONTAKT OSS
CONTACT US

Tlf: 73 82 10 00

Phone: (+47) 73 82 10 00

FØLG OSS
SOCIAL